Vi sammenligner oss ikke med et visst epleformet varemerke, og søker heller ikke noe som ligner deres herredømme. Vi nøyer oss med å holde oss innenfor landegrensene. Enten man definerer dem som de områdene som grenser til Sverige i øst, og Russland i nord, eller man definerer dem som de grensene som skiller Vestlandet fra resten av riket.
Men tilbake til Eplet. Det er få i dag som ikke har fått med seg at dette epleformede varemerket en gang på syttitallet var en startup, og at de to grunnleggerne jobbet ut av en garasje. I dag er det tvert imot allment kjent. Hvorfor elsker vi fremdeles denne historien, selv etter at eplet nærmest har oversvømt hele den vestlige verden? Det er ikke bare fordi alle elsker en underdog. Nei. Det er fordi små bedrifter over hele verden finner sin egen situasjon gjenspeilet i underdogens hardnakkede entusiasme for produktet sitt. Også store bedrifter, bevisst eller ubevisst - higer etter mastodontens evne til å få produktene sine til å spre seg som ild i tørt gress over hele kloden.
Veien er lang fra Silicon Valley til Bergen og epler fra Hardanger smaker annerledes enn de Californiske. Til tross for dette er teknologien den samme overalt: «En samling av mekaniske og elektroniske komponenter som ved hjelp av dataprogrammer kan utføre arbeidsoppgaver på en effektiv måte». Slik er det altså, at denne historien er universell.
Tenk deg en ungdom som liker å skru fra hverandre radioer, han treffer en blåruss; han har sett pappa være sin egen sjef og startet firma i kjellerstuen. Han tenker at alt er mulig dersom man dyrker sin egen hardnakkede entusiasme. Han står i det og jobber til resultatene viser seg. Fortsetter man å vanne og gjødsle vil treet vokse seg stort og stolt, blomstene vil folde seg ut i solskinnet og til slutt vil det produsere skinnende saftige epler. Slik som et gavmildt tre i en kjent amerikansk barnebok lykkelig gir fra seg både epler, blader, greiner og stamme til en liten gutt - vil vi gi av vår erfaring for å dyrke frem nye trær og hjelpe dem til å blomstre. Vi kan hjelpe de små, fordi vi selv har vært der.
Vi kan bistå de store, fordi vår samlede erfaring gir oss den faglige tyngden de trenger. For i bunn og grunn er det ikke så stor forskjell på det startupen David og det kjempen Goliat drømmer om. Når dagen er over og arbeidet er gjort, vil de begge slå av laptopen og stenge kontordøren bak seg - uten å være redd for at korthuset skal ramle sammen når de ser en annen vei. Kanskje vil de ta av seg skoene og gå barbent i det fuktige gresset. Kanskje de vil sette seg på en tre stubbe, generøst etterlatt av et gavmildt tre. Kanskje de vil nyte solskinnet med en liten tass på kneet og dele et skinnende, saftig eple.
