Den nye regjeringen har i lag med budsjettpartner SV foreslått å skjerpe skattesatsen for utbytte fra og med inntektsåret 2022. Endringen er at effektiv skattesats for utbytteskatt vil gå i fra 31,68% til 35,20%. I kroner og ører vil eksempelvis et utbytte på 1 000 000 kr medføre 35 200 kr i økt skatt for personlig aksjonær som mottar utbytte, dersom utbyttet blir vedtatt i 2022 kontra 2021.
Her lurer du kanskje på hvilke muligheter har man til å vedta utbytte før nyttår? Ordinært utbytte kan man ikke vedta før året er omme, men finnes andre muligheter:
- Har selskapet fri egenkapital som er opptjent fra tidligere år? Da kan det være mulig å vedta et tilleggsutbytte.
- Har selskapet hatt et godt økonomisk år, men ikke fri egenkapital? Da åpner det seg mulighet for å kunne vedta et ekstraordinært utbytte.
Det er viktig å påpeke forskjellen mellom tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte. Tilleggsutbytte tar utgangspunkt i tidligere års opptjent egenkapital. Dette krever ikke annet enn at styret og en ekstraordinær generalforsamling vedtar et utbytte som er innenfor det som selskapet har av fri egenkapital. Ekstraordinære utbytter baserer seg på årets resultat og vil kreve utarbeidelse og revisjon av en mellombalanse.
Vi i Compute Advisor anbefaler at alle vurderer om det kan være hensiktsmessig å vedta utbytte før nyttår. Foruten det faktum at en må passe på å være innenfor de retningslinjer som aksjeloven pålegger selskap, er det videre en rekke andre hensyn å ta:
- Ved ekstraordinært utbytte - vil merkostnaden ved utarbeidelse og revisjon av en eventuell mellombalanse overstige merkostnaden i form av økt skatt?
- Hvordan ser fremtiden ut? Hva trenger man av tilgjengelig kapital - både på kort sikt og på lang sikt.
Til slutt vil vi også informere om at det er vedtakstidspunktet som bestemmer inntektsåret for aksjonæren og ikke utbetalingstidspunktet. Det betyr at man har mulighet for å vedta utbytte i 2021, men utbetale det i 2022.